Menorah – den jødiske lysestaken del 2

Det er stadig noen som spør hva en menorah er, hva menorahen symboliserer eller hva den historiske referansen er. I Misjonsblad for Israel nr. 6/1993 har Terje O. Olsson skrevet en god artikkel om menorahen. Artikkelen tar for seg menorahens historie, symbolikk og bruk. Artikkelen er fordelt på to blogginnlegg.

Les blogginnlegg 1 her.

Del 2: Menorah i kirken (symbolikk og bruk)

Av Terje O. Olsson

Menorah på Diasporamuseet i Tel Aviv. Foto: Dag K. Smemo

4. Kirkelig veiledning til bruk av menorahen

«Etter gammel regel i den norske kirke, skal alteret ha to lysestaker, hver med ett lys. Når det er flere lysestaker og noen av disse ikke brukes under Gudstjenesten, fjernes de fra alteret.»
«Når andre lys i kirken tennes, f.eks. Etter lesning av spesielle tekstavsnitt og i tilknytning til dåpen, bør ilden til lystenningen komme fra alterlysene»
«Brennende alterlys symboliserer Kristi nærvær i menigheten»
(De tre overstående sitat er hentet fra Gudstjenestebok for Den Norske Kirke, Verbum 1992.)

Kirkeretten sier ikke noe mer direkte om bruk av 7-armet lysestake enn det som her er nevnt. Men det forhindrer ikke at det blant enkelte kirkeledere og -lærere er sagt klart nei til bruk av menorahen i våre kirkehus, og da særlig på alteret. Som argument er ofte brukt at staken er et jødisk symbol og som sådan ikke hører hjemme i kirkerommet.

Tidligere practicumsrektor ved M.F., Ingemann Ellingsen, skriver i boken «Guds hus, Lærebok i liturgikk» (Oslo 1980), dette om menorahen: «I Bibelen er i GT den 7-armede staken bildet på Israels menighet, Guds folk, i NT på kirken. Derfor har den ikke plass på alteret, men bør helst plasseres på et bord på en av sidene i koret. Det kunne også la seg gjøre å plassere den ved døpefonten. Flere lysestaker på alteret kan lett virke dominerende.» og han skriver videre: «…Er alteret plassert slik at det er mest naturlig for presten å forrette vendt mot menigheten (versus populum), må en nøye seg med to lave lysestaker på alteret.»

Menorah. Foto: Tabita.no

Tente lys på alterert er ikke av ny dato. Lysene fungerte trolig først som leselys, senere, fra 300-tallet e.Kr. som pryd og pynt. Man antar at lys på alteret først kom på 1000-tallet e.Kr. Det ble vanlig med 6 lys på alteret og fra 1600-tallet ble dette påbudt for den katolske kirke. (Mon tro om det allerede da var en symbolsk bruk av 7 lys, der Jesus Kristus var det 7. lyset?) Mange steder har den 7-armede staken vært i bruk lenge i våre kirker, men det som er mest vanlig nå, er to lys på alteret.

5. Kirkelig praksis

Kirkelig praksis har vært varierende, klart ordnet etter de oppfatninger som kirkens tilsynsmenn har hatt til forskjellige tider. Men i tillegg har det stadig vært impulser fra andre hold, også fra Bibelen, som har inspirert prester og menigheter til å bruke menorahen på alteret og i kirkerommet. Begrunnelsen har nok vært sammensatt; – menorahen oppleves som noe mer Guds-nært enn to staker i tinn eller sølv. – menorahen er et bibelsk begrep, – menorahen har en stor utsmykningseffekt, – den har med sitt mektige lys en klar psykologisk effekt (fest, høytid, alvor, hellighet, ro, stabilitet, orden), – og den er et evig symbol.

6. Menorah på alteret?

Menorahen i bruk på alteret i menigheten Beit Eliahu i Haifa. Foto: Eitan Bar

Flere kristne kirker har i dag en 7-armet stake i bruk som et uttrykk for nærværet til Jesus Messias i menigheten. Ikke bare 6 lys, men alle 7 lysene tent, for å markere at den Messias som jødene venter skal komme, han er kommet og er levende iblant oss i menigheten. Dette har vi lært av våre søsken blant de Messias-troende jøder, som nettopp bruker menorahen med 7 tente lys, som et vitnesbyrd om den levende og oppstandne Jesus Messias, vår Herre og frelser.

Menorahen er et symbol, men den er mer enn det. Alle symboler har en historie som ligger foran og kommer i tillegg til det som symbolet umiddelbart står for. Og når jeg stadig hevder at menorahen er «verdenshistoriens eldste vandresymbol», så er det for å vise og understreke den Allmektige Guds ledelse og kall til sitt utvalgte folk, Israels ætt, – og deretter til verdens øvrige folkeslag. Vandresymbolet er en håndgripelig del av Gudshistorien, som jødefolket på sin måte, og vi på vår måte, er en del av. Vandresymbolet er for all evighet knyttet til det hellige tallet 7, fra 2. Mosebok til Johannes Åpenbaring. Hvorfor skulle vi ikke kunne glede oss over dette, ved å sette den tente menorahen på alteret? På denne måten kan vi også gi vårt klare svar på den sterke utfordringen som apostelen Paulus gir oss gjennom Romerbrevet 15,10: «Gled dere folkeslag, sammen med hans folk». Dette betyr jo at vi kristne av hedningefolkene skal dele vår glede med, og skape glede hos, Guds folk, Israels ætt.

En tent menorah bærer vitnesbyrd om at Messias har kommet.
Foto: Dag K. Smemo

Menorahen er et sterkt historisk og åndelig symbol. La dette lysende symbol få stå framme på alteret, til konstant forkynnelse for menigheten når det brukes bevisst i Gudstjenesten. La dette lysende symbolet får være et vitnesbyrd til alle om menighetens trosfelleskap med alle av Israels ætt og folkeslagene som har tatt imot Jesus Messias som Herre.

Men når staken ikke brukes som et lysende symbol, kan den med fordel settes til side og gjerne tas ut av rommet.

Les blogginnlegg 1 her.