Sjavuot – Jødisk pinse

I den jødiske pinsen feires hvetehøsten og loven.

Både jøder og kristne feirer pinse, men med forskjellig innhold. Den kristne pinsen får et rikere innhold når man skjønner hva pinsefeiringen innebar for dem som var samlet i Jerusalem på det vi kristne kaller den første pinsedag.

Dagens jøder feirer også pinse, med flere tradisjoner fra denne tiden men også med noen nye. Her kan du lese om jødiske tradisjoner og tekster knyttet til moderne pinsefeiring.

Sjavuot – ukesfesten

På hebraisk er det forskjellige betegnelser, der en av dem er sjavuot. Dette kan oversettes til «ukesfesten». Pinsen er en av de fem årlige høytidene som nevnes i Mosebøkene og som i gammel tid var en av de tre store høytider hvor jødene valfartet til tempelet i Jerusalem (de andre to er påske og løvhyttefesten). I synagogene i dag pyntes det ofte til pinse ved å bruke blomster og grønne planter. Talmud (skrifter som inneholder rabbinske fortolkninger av bibelen) betraktet sjavuot som en avsluttende del av påskefeiringen, og refererer til høytiden ved navnet Atzeret («avslutning»).

I 3. og 4. Mosebok står det om pinse, og at pinsen skal feires for å feire førstegrøden av hvetehøsten. Dette er en av de tre jordbruksfestene blant de jødiske høytidene. Til pinsen bakes det to brød av gjærbakst som skulle bringes til tempelet for Herrens åsyn. Seremonien i tempelet uttrykte takk til Herren som gav det daglige brød. Det usyrede påskebrødet symboliserte det syndfrie, mens de to gjærede (syrede) pinsebrødene symbolisere Israelsfolket, Gudsfolket som både er Hellig og tilhører Gud, men også er syndige. Disse to brødene brukes også i dag i jødenes feiring av pinsen.

Hvetehøsten og loven

Ettersom årene gikk fikk pinsen også et nytt innhold. Selv om gamle testamentet ikke assosierer pinse med mottaket av loven, nevner Talmud dette i skriftene. Jubileerboken (et senjødisk skrift fra 2. århundre før Kristus) forbinder ukesfesten med lovgivningen på Sinai, og dette kom etter hvert inn som en viktig del av jødisk pinsefeiring. For jødene i diasporaen (de som bodde i andre land) var det vanskelig å knytte pinsen opp mot førstegrøden fra hvetehøsten, men mye lettere å feire at pinsen var til minne om at Gud gav jødefolket de ti bud. Med en gang det ble etablert en link mellom shavout og lovpakten ble høytiden for hvetehøsten endret til også å inkludere feiring av loven. Derfor leses det ofte fra 2. Mosebok 19-20 i synagogen på første dag (kveld) i pinsen.

Rut og Boas

Den andre dag (evt. påfølgende morgen) i pinsen leses det fra Ruts bok i gamle testamentet. Denne historien handler om enken Naomi, og hennes svigerdatter Rut. Rut var også blitt enke og de valgte å reise fra Moabitterlandet tilbake til Israel hvor Naomi kom fra. De kommer til Israel under innhøstningen og Rut plukker aks hos Boas, en av Naomis slektninger. Rut får sin redningsmann og utfrier, akkurat slik også resten av det gamle testamentet profeterer om Messias som skal komme. Det finnes flere årsaker til at jødene leser Ruts bok i pinsen. Det ene er at historien om Rut og Boas skjer på våren, i innhøstingstiden, på samme årstid som ukesfesten. Det andre er at Rut er Kong Davids stammor, og tradisjonelt nevner Talmud at David ble født og døde under sjavuot. Siste årsak som ofte blir nevnt er at mange jøder ser på Rut som en som representerer det ypperste av paktstroskap. Nettopp derfor kan Ruts bok være med på å minne jødene om at pinsen både er en innhøstningsfest og en høytid for å minnes lovpakten.

Mattradisjoner

I tillegg til gjærbakst, er også melkeprodukter en viktig del av den jødiske pinsen. En av grunnene til at melkeprodukter er så essensielt er fordi ordet melk på hebraisk har tallverdien 40 (på hebraisk har hver bokstav en tallverdi). Dette tallet kan knyttes til Moses og de 40 dagene han var på Sinaifjellet for å få loven. En annen grunn til at jødene spiser melkeprodukter i pinsen er fordi Kong Salomon sammenligner toraen med melk i Høysangen: «Honning og melk er under din tunge». Dette innebærer at ordene fra toraen er tilfredsstillende og bra for våre sjeler. En annen grunn som nevnes er at jødefolket returnerte hjem etter at Israelsfolket hadde mottatt loven, og lagde i stand et måltid av melkeprodukter fordi de ikke hadde tid til å lage en kjøttrett.

Våkenatt

Mange jøder er våkne hele natten for å studere Guds ord. Dette ble først introdusert av kabbalister for at de kunne være forberedt på høytiden som er til minne om loven som ble gitt til det jødiske folk. Dette er basert på den gamle legenden om at Israelsfolket ble holdt våken av lynet og tordenen mens Moses var på fjellet for å få budene.

Tidspunkt for pinsen

Femti dager etter den jødiske påske, pesach, kommer den jødiske pinse, sjavuot. Her er det samme regnestykket for avstanden mellom både den jødiske og den kristne pinsen.

Selv om det i 2015 klaffet godt mellom den jødiske sjavuot og den kristne pinsen slik at høytidene kommer på akkurat samme dag, så skjer dette sjeldnere enn hvert 500. år.

De hedningekristne ønsket å løsrive seg fra det jødiske i troen og ønsket heller ikke å følge beregningen for de jødiske høytidene. De ønsket også at påske og pinsedag alltid skulle komme på søndag, slik som i år 30 etter Kristus. Derfor ble det i år 325 bestemt, på kirkemøtet i Nicea, at dato for den kristne påske og pinse skulle følge vestkirken som allerede hadde brutt med datoer for den jødiske påske og pinse. Østkirken ønsket å følge bibelens instruksjon om når påske og pinse skulle feires, og fortsatte derfor med å feire høytidene samtidig med jødene.

Vil du vite mer?

Les gjerne mer om den kristne pinsen som Guds folks fornyelsesdag.

Kilder

The Jewish book of why av Alfred J. Kolatch
Jødiske høytider i evangelisk lys av Dag Bruhaug
Kort om jødedommen av Dagfinn Rian
http://www.vl.no/tro24/j%C3%B8dene-feiret-pinse-f%C3%B8r-de-kristne-1.359348
http://www.religion.dk/viden/shavuot-er-det-j%C3%B8diske-svar-p%C3%A5-pinse
Informasjon fra Torkild Masvie, Torleif Elgvin og samtaler med andre personer.