Hanukka – tempelinnvielsens fest

Hanukkalysestake og dreidel – viktige i hanukkafeiringen.

Jødenes store lysfest i desember.

Ordet Hanukka betyr innvielse. Både ordet og festen referer til tempelinnvielsen som fant sted i år 165/ 164 f.kr. etter at Makkabeerne hadde tatt tempelet tilbake. Festen starter på 25. kislev, som i 2015 faller på 6. desember (på kvelden) og varer i 8 dager. Siden festen ikke er nevnt i torahen (Mosebøkene), er det ikke en høytid slik som Pesach (påske) og Sjavout (pinse). Det er for eksempel ikke noe liturgi til bruk i synagogen, og det er lov å arbeide de dagene som ikke faller på sabbat.

Fordi Hanukka har vært markert helt fra Makkabeernes tid, så har festen lange tradisjoner.
Selve historien bak opprøret er omtalt i Makkabeerbøkene (apokryfiske skrifter), mens selve underet er omtalt i Talmud (muntlige overleveringer). Hanukka, eller tempelinnvielsesfesten er til og med omtalt i NT. I Johannes evangelium står det:
«Nå kom den festen som ble feiret i Jerusalem til minne om tempelinnvielsen» (Joh. 10.22) Jesus var altså i Jerusalem under denne høytiden og tok sikkert del i festlighetene. Vi vet altså at Hanukka ble feiret også på Jesu tid.

Se video fra NRK nedenfor. Artikkelen fortsetter under videoen.

Historie

For mange er Hanukka og historien bak helt ukjent. Historien er dramatisk, men også mirakuløs. Det er ikke rart at Hanukka feires på den måten det gjør. De ulike elementene i feiringen er direkte knyttet sammen med deler av historien.

Judea var en del av det ptolemeiske kongedømme, som var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt fram til år 200 f.kr. Da Kong Antiokus III Epifanes overvant Kong Ptolemy i slaget ved Panium ble Judea en del av det syriske Selevkideriket. Kong Antiokus III Epifanes lovte jødene at de skulle få leve i trå med sin religion og sine skikker, og få praktisere sin religion i Tempelet i Jerusalem.

Men, Kong Antiokus IV Epifanes (Kong Antiokus III Epifanes’ sønn) overtok styringen og invaderte Judea med en stor hær. Soldatene plyndret og herjet uten nåde, massakrerte menn, kvinner og barn. Bymurene ble revet ned, og han bygget en syrisk borg i stedet for. I tillegg invaderte han tempelet, fjernet gullalteret med lysestaken og røvet alle tempelskattene. Han vanhelliget tempelet med å bygge et alter for Zevs i helligdommen, i tillegg kokte han en gris og skvettet kjøttkraften på de hellige bokruller på alteret. Han befalte at det kun var lov å ofre griser i tempelet. De daglige ofringene til Israels Gud stoppet, og jødedommen ble forbudt.

Antiokus’ menn reiste rundt i Judea for å sjekke at alle fulgte de nye lovene. I 167 f. kr. kom de til en by og de ønsket at den jødiske forsamlingen skulle slakte en gris. Presten i forsamlingen, Mattatje og hans fire sønner, nektet dette, og Mattatje drap først en jøde som ikke turte å gjøre opprør, og deretter drepte han en av kongens menn. Dette tok jødene som et tegn på å reise seg mot syrerne.

Da Mattatje døde i 166 e.kr., overtok sønnen Judah rollen som leder. Han ble kalt Yehuda HaMakabi (Juda – hammeren). Mange sluttet seg til de mange og blodige kampene mot Antiokus og hans menn. I 165/ 164 f.kr. ble opprøret vellykket, og makkabeerne vant over Antiokus. Da ble templet frigjort og gjeninnviet. Judah befalte at Tempelet skulle renses, det vanhellige alteret rives, og at et et nytt alter skulle bygges på plassen hvor det urene/ forurensede alteret sto. De lagde også nye hellige kar til bruk i tempelet. De innviet tempelet til Israels Gud på nytt.

I følge Tamud skulle menorahen i Tempelet brenne dag og natt uten stans, og det eneste som kunne brukes var rendyrket og ubesmittet olivenolje, med en ubrutt forsegling av ypperstepresten. Historien forteller at det ble funnet en krukke med ubrutt forsegling, men det var kun nok til en natt, men mirakuløst nok brant oljen i 8 dager. Det var nøyaktig den tiden det tok å lage ny kosher/ ren olje til menorahen. En åtte-dagers høytid ble erklært av de jødiske lærde for å minnes dette miraklet.

Hvordan feires Hanukka?

Et barn tenner hanukkalysestaken på 4 dagen i Hanukka. «CHILD LIGHTING HANUKA CANDLES» by ELIEL JOSEPH SCHAFLER. Licensed under CC BY-SA 3.0 via Commons https://commons.wikimedia.org/wiki

Hanukka er hovedsakling en helligdag som feires hjemme. Det mest sentrale i høytiden er tenningen av en hanukkia, en åtte-armet lysestake (med en ekstra lysholder for tjeneren/ et ekstra lys) hvor man tenner et lys første dagen og to lys andre dag osv. opptil åttende dag hvor en brenner åtte lys (tjeneren brennes også hver dag). At det er en tjener for å tenne lysene med, er fordi hanukkalysestaken ikke skal tennes med fyrstikker eller tennlys fra sekulært bruk. De åtte lys symboliserer at oljen brant i åtte dager i stedet for en dag. I tillegg var det tidligere mest vanlig å bruke olje, ikke lys, og dermed blir oljen/ lysene symbolet på den rene oljen som ble funnet og brukt.

Hanukkalysestake finner du i Tabitas nettbutikk.

Lysene tennes med en gang stjernene har blitt synlige på himmelen. Først tennes holderen, deretter lysene. Første lyset settes helt til høyre i lysestaken, og når det er flere lys i staken, tennes lysene alltid fra venstre side. Lysene skal brenne i minst 30 minutter og i denne perioden skal ingen arbeide. Det er i denne stunden at familien koser seg med spill, f.eks. Dreidel

Vi har tidligere skrevet om dreidelen i et eget blogginnlegg.

En annen ting som er svært sentralt er å spise frityrstekt mat. Dette spises til minne om oljeunderet. Spesielt i Israel er det populært med sufganiyot, eller det vi ville kalt berlinerboller. Potetkaker/ latkes er også en klassiker under Hanukka, disse stekes i olje og nytes med syltetøy, eller noe annet søtt på.

I den senere tid har også gaveutveksling blitt populært i den vestlige verden, og mange mener at dette er påvirkning fra eller motvekt til den kristne jula.

Selvom Hanukka hovedsaklig er en høytid som feires i hjemmene, så er det vanlig at jøder samles for feiring sammen og for offentlig lystenning av hanukkalysestake. På slike tilstelninger synges ofte hanukkasanger og det spilles tradisjonelle spill (f.eks. Dreidel) blir spilt.

Dreidel (snurrebass) finner du i Tabitas nettbutikk. 

Kilder:

• «Jødiske høytider i evangelisk lys» av Dag Buhaug
• http://www.myjewishlearning.com/article/hanukkah-101/
• https://snl.no/hanukka
• https://en.wikipedia.org/wiki/Hanukkah
• http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/568820